Søk
  • astridmusaeus

Anleggsbidrag – prosjektkostens joker

Anleggsbidrag er en engangsbetaling man betaler inn til nettselskapet, for å dekke kostnadene ved å bygge ut strømnettet som følge av et økt effektbehov. Et økt effektbehov vil ikke alltid utløse et anleggsbidrag og derfor oppleves ofte nettselskapets kostnadsfordeling vilkårlig. Det kan være en vanskelig øvelse å budsjettere for disse kostnadene i forkant, og det kan oppleves som en barriere for mange som ønsker å investere i klimavennlige og elektrifiserte løsninger. Hvorfor er det så forskjellig fra prosjekt til prosjekt og hva betaler man egentlig for?


Anleggbidragets hensikt

Nettselskapene bygger, drifter og vedlikeholder strømnettet gjennom det ganske land. De må følge reguleringene til NVE, og de er pålagt å fastsette et anleggsbidrag ved utbygging eller forsterkning av strømnettet som følge av at en kunde ber om det. Anleggsbidraget skal være et økonomisk virkemiddel som hjelper kunden å vurdere nettilknytning opp mot alternative tiltak, som for eksempel smart styring av elbillading. Det skal også synliggjøre kostnadene ved å knytte seg til strømnettet eller øke forbruket sitt.


Hvorfor du må betale

En kunde som er tilknyttet strømnettet vil ha et bestemt overlastvern som sitter ved inntaket til bygget, og som begrenser hvor mye strøm og effekt man kan hente fra strømnettet. Om man endrer bruken av bygget, for eksempel ved å installere et ladesystem for elbiler i et boligkompleks sin kjeller, vil man ha behov for høyere effekt og dermed øke overlastvernet. En kunde som bygger noe nytt og trenger strøm vil også få et overlastvern som bestemmer det maksimale effektuttaket. Selv om man sjeldent bruker hele kapasiteten til overlastvernet har man rett til det, og nettselskapet dimensjonerer derfor strømnettet etter dette.


Strømnettet er et lappeteppe bygget ut for mange ulike behov på ulike tider gjennom mange år. Forsterkning og utbygging vurderes ut fra rasjonelle prinsipper om samfunnsøkonomi - så lenge det fungerer og er trygt er det ingen grunn til å endre på det. I distribusjonsnettet, det vil si den siste delen av strømnettet som går frem til punktet der kunden er tilknyttet, bygger man derfor ikke ut før det foreligger et reelt behov for effekt. Dette er for å unngå unødvendig utbygging til prosjekter som ikke blir likevel. Kunden må derfor melde inn sitt nye effektbehov til nettselskapet, som gjør en vurdering på nettkapasiteten frem til kunden. NVE stiller også krav til kvaliteten på strømmen man mottar, og nettselskapet må derfor forsikre seg om at denne ikke blir forringet av tiltaket. Om nettet tåler økningen får man øke uten å betale anleggsbidrag, men om nettet må forsterkes vil man bli en utløsende kunde og nettselskapet må vurdere hvordan kostandene skal fordeles.


Et spleiselag mellom deg, naboer og nettselskapet

Et anleggsbidrag skal dekke de faktiske kostnadene for materialer og arbeidstimer som går til prosjektering og utbygging av strømnettet. Den viktigste kostnadsdriveren blir altså omfanget av arbeidene som må gjøres. Ofte er det ikke strømnettkomponentene i seg selv som koster, men tilretteleggende tiltak som kabelgrøft gjør det dyrt. Videre er det tre faktorer som avgjør hva man må betale som utløsende kunde – alder på eksisterende nett, kapasiteten kunde vil benytte og om det er flere som kan dra nytte av tiltaket.


For å ta siste faktor først. Nettselskapet skiller på forsterkninger som kommer flere kunder til gode og forsterkninger som kun vil brukes av den utløsende kunden. Er det kun utløsende kunde som kommer til å bruke strømnettet må man dekke hele anleggsbidraget selv. Dette er typisk kabelen som går fra husvegg og frem til fordelingsskapet som knytter deg til nettet, som ingen andre kan koble seg på. Derimot vil kabelen som går videre fra fordelingsskapet til trafoen være en del av fellesnettet som flere kunder bruker. I fellesnettet vil kostnadene fordeles mellom utløsende kunde og kunder som i fremtiden vil kunne bruke den frigitte kapasiteten. Dette gjøres ved å vurdere hvor stor del av den frigitte kapasiteten hver kunde opptar, og fordele kostnaden deretter. Store anlegg vil typisk ha behov for det meste av den utbygde kapasiteten, og må dermed også dekke størsteparten av kostnadene.


Kostnadene fordeles også mellom kundene og Hafslund Nett, og det er her alderen til strømnettet kommer inn. Selv om strømnettet kan stå lenge vil det på et tidspunkt bli nødvendig å oppgradere det. Ved utskifting av nett vil alltid nettselskapet dekke en reinvesteringsandel, for å dekke investeringskostnader som ville kommet på et senere tidspunkt. Jo eldre nettet er, jo nærmere er det uunngåelig utskiftning, og jo større reinvesteringsandel dekker nettselskapet. Dette gjelder riktignok for å bytte likt mot likt. Utløser effektøkningen et behov for en større kabel må mellomlegget dekkes av kundene.


Tid, rom og ansvarsfordeling

Et forsterkningstiltak kan fort omfatte flere ulike komponenter, og da vil nettselskapet gjøre en egen vurdering for hver enkelt komponent. Summen av din andel på de ulike komponentene vil utgjøre anleggsbidraget som må betales. Nettselskapet har 10 år på seg til å kreve inn anleggsbidrag som skal fordeles på flere. Derfor hender det man må betale for tiltak som er gjort flere år tidligere, selvsagt med forbehold om at man selv øker sitt overlastvern.


Nøkkelen til anleggsbidraget er altså kapasiteten i strømnettet. Som kunde sitter man ikke på informasjon om denne, og man har heller ingen kontroll over hvilket nett som finnes i området man er tilknyttet. Det er derfor vanskelig å selv estimere sitt anleggsbidrag. For å unngå ubehagelige overraskelser kan man kontakte nettselskapet tidlig i prosessen og be om et estimat.

Anleggsbidrag skal plassere kostnadene hos den som påfører dem. Dessverre kan mer eller mindre ukontrollerbare faktorer, som geografiske plassering og tilstanden til nettet der, gjøre at det oppleves urettferdig. Da kan det være greit å tenke på at det er en engangssum for å bygge ut, og nettselskapet videre har ansvar for at du mottar den effekten du har bestilt med god kvalitet i all fremtid.

64 visninger