Søk
  • elisefoss

Effekttariffer - hva betaler man egentlig for?

Nettbransjen og NVE jobber med å innføre effekttariff hos alle kunder tilknyttet strømnettet. Den nye prismodellen skal insentivere kundene til smartere strømforbruk og dermed minimere nødvendige investeringer i strømnettet. I dag betaler allerede større kunder effekttariff. Hafslund Rådgivning tar en kikk på hvordan den fungerer i praksis.

Om nettleien

Det er nettselskapene som setter nettleien og bestemmer hvordan den skal utformes, basert på føringer og regler fra NVE. Disse skal være ferdig revidert til 1.januar 2021. Signalet fra NVE er at effektbruk skal bli hovedelementet i kriteriene nettselskapene må forholde seg til når de utformer tariffene for nettleien. Flere etterlyser enkelhet i de nye tariffene, slik at de lett kan forstås av den jevne forbruker. I en rapport NVE har utarbeidet i samarbeid med Pöyry og DNV GL blir kommunikasjon dratt frem som et viktig virkemiddel for gjennomslag og aksept av effekttariffer hos kundene.

Hva betaler man egentlig for?

En strømregning er en todelt sak, der man betaler både nettleie og strøm. Sistnevnte er levert av en selvvalgt kraftleverandør, mens nettleien dekker transporten av strømmen i strømnettet, levert av den geografisk bestemte nettleverandøren. Det kan sammenlignes med utgifter vi alle har et forhold til, nemlig de man har når man kjører en bil. Strømprisen du betaler til kraftleverandør tilsvarer drivstoffet du må fylle på bilen. Dette varierer avhengig av hvordan og hvor mye du bruker bilen din. Nettleien tilsvarer bompenger og årsavgift – det du betaler for å bruke veiene. Der bompenger varierer avhengig av type bil og dermed dens belastning på veien, varierer nettleien med belastningen ditt strømforbruk påfører strømnettet. Effekttariffen kan altså sammenlignes med satsene tungtransport må betale. Fordyper vi oss enda litt mer i nettleien kan vi forklare hvordan effekttariffen fungerer i praksis. Nettleien er bygd opp av flere ledd som hver skal reflektere ulike kostnader for nettselskapet. Fastleddet er naturligvis fast, mens energileddet varierer avhengig av hvor mye strøm anlegget forbruker over tid. I tillegg kommer skatter og avgifter. Hvilke tariffer du som kunde betaler avhenger som regel av hvilken type kunde du er; husholdning eller fritidsbolig, næring eller produksjonskunde. For større kunder legges enda et ledd til i nettleien – nemlig effektleddet.

Hvordan fungerer effekttariffen i dag?

Effekttariffen er ment å stimulere smartere strømbruk, og fordele lasten jevnere over døgnet. Strømnettet må dimensjoneres for å tåle timene med høy belastningen, og det er derfor ønskelig å redusere kortvarige effekttopper for mer rasjonell utforming av nettet. I dag er det kun kunder med anlegg som er dimensjonert for høyt effektuttak som faktureres med effekttariff. Det er størrelsen på hovedsikringen i anlegget som avgjør hvorvidt effektleddet legges til i nettleien. Høyere hovedsikring gjør at anlegget gir potensiale for å ta ut høyere effekt, og man vil dermed få effekttariff. De fleste nettselskap operer med en grense på 125 A hovedsikring i 230 V IT-nett, og 80 A i 400 V TN-nett. I tillegg kan også høyt forventet energiforbruk (100 000 kWh/år) føre til at anlegget blir effektavregnet. Det er altså hva anlegget er dimensjonert for, og ikke bruken, som er avgjørende for hvilken tariff du betaler. Ved effektavregning blir kundens effektuttak i en definert periode målt og fakturert. NVE åpner for flere måter å bestemme hvilken effekt som skal ligge til grunn for beregningen av effektleddet. Hafslund Nett og flere andre nettselskap benytter seg av månedlige effekttopper, det vil si timen med høyest målte effekt i en måned. Det er kun denne ene effekttoppen som blir fakturert, og antall ganger anlegget når denne vil ikke påvirke kostnadene for effektleddet. Når på døgnet denne effekttoppen inntreffer er heller ikke av betydning. Har anlegget mange høye effekttopper vil disse reflekteres i høyere energibruk, som igjen resulterer i høyere sluttsum på fakturaen fra nettselskap og kraftleverandør.

Hva kan vi gjøre?

Riktig dimensjonering av anlegget blir altså det viktigste man kan gjøre for å unngå ubehagelig høye strømregninger. Bruk av smarte laststyringssystemer kan også være et viktig verktøy for å minimere egne effekttopper. Kombinerer man disse med energilagringssystemer høyner man potensiale for reduksjon i effekttopper som blir belastet strømnettet, uten at det må gå på bekostning av sammenfallende strømforbruk i eget anlegg. Nettselskapenes økonomiske virkemidler skal være med å dytte strømforbrukerne i retning av kreative og besparende energiløsninger, slik at vi samme kan gå bærekraftig inn i fremtiden.



109 visninger